Mitt Tabernakel

Mitt Tabernakel

Årstall: 2026

Størrelse: 370 cm x 320 cm x 250 cm

Teknikk: Maskin- og håndsøm,hekling.

Materialer: Brukte tekstiler, deadstock tekstiler,garn av forskjellige kvaliteter, brukt trampoline ramme, syntetisk rep, bambus, fiskesnøre, polyesterpute, latex overmadrass og brukt sovepose.

I møte med den overveldende tomheten i en gammel gymnastikksal på Thyholm, oppstod behovet for å skape et rom i rommet. Svaret ble en sirkelformet konstruksjon – et telt – bygget på skjelettet av en opp-ned trampoline fra Oslo. Men «Mitt tabernakel» er mer enn en installasjon; det er en invitasjon. Ved å ta av deg skoene og tre over dørstokken, legger du hverdagens støy bak deg. Du inviteres til å legge deg ned på madrassen, la blikket vandre langs de tekstile grenene, og kjenne på teltets omsluttende ro.

Foto: Anders Trærup

Galleristen i Kalundborg som beskrev en kommende begivenhet som «litt av et tabernakel», ga uvitende verket sitt rette navn. Begrepet – som rommer både dansk dagligtale for styr og leven, og den bibelske betydningen av et flyttbart helligdomstelt – ble nøkkelen til mitt eget livssyn. Verket er et «kinderegg» av en historie; en direkte forlengelse av verket Farfars kjærlighet, og en bearbeidelse av mitt personlige oppgjør med den norske statskirke. 

Som 15-åring nektet jeg å la meg konfirmere under et system jeg opplevde som maktutøvende og ekskluderende. I protest mot kirkens syn på homofili og tradisjonstvang, valgte jeg min egen vei. Helligdommen i dette verket henter sin kraft fra en katolsk gudstjeneste i Westminster Abbey, hvor jeg i ensomhet konfirmerte meg selv. Verket er en manifestasjon av at det som er større enn oss selv finnes der man er, uavhengig av institusjonenes makt.

En taktil helligdom: Materialene som vitner

Der utsiden av teltet markerer en grense mot omverdenen i nyanser av beige,grått, sort, grønt og lilla, er innsiden et organisk univers bygget av levd liv. Materialvalgene bærer på egne historier og hemmeligheter:

Spor av tid: Både vegger og tak,applikeringer og de tekstile skulpturer, er formet av tekstiler funnet i bruktbutikker, med en fortid som alt fra sengetepper til klær. Disse gjenbrukte materialene bærer med seg sine egne historier inn i teltet. To av panelene er hentet direkte fra mitt eget hjem og bærer på år med nærvær. Et grønt, solbleket stoff fra en kjøkkensofa jeg har sovet og sittet i gjennom mange år, og et sort, utvasket tekstil fra en gammel IKEA-sofa. Disse tekstilene har sett og hørt mye; de bærer i seg hverdagens hvile, samtaler og drømmer.

Organiske former: Applikeringer sydd som amøbe-lignende figurer og grenverk som klatrer oppover veggene, som om teltet puster og gror.

Glitrende kontraster: Bruken av paljetter fanger opp lyset og skaper assosiasjoner til stjernehimmel eller indre lysglimt – visuelle representasjoner av håp og tro.

Det strikkede og håndfaste: De tredimensjonale, strikkede objektene tilfører en varme og tyngde. Dette er materialer som bærer spor av tid og menneskelig berøring.

Foto: Anders Trærup